Ingredienser Spenol

Aqua – Vann (aqua) brukes først og fremst som et løsemiddel i kosmetikk og personlig pleieprodukter for å hjelpe med å løse opp ingredienser i preparater. Det danner også emulsjoner der olje- og vannkomponentene i produktet kombineres for å danne kremer og kremer. Til slutt hjelper det å hydratere huden.

Paraffinum Liquidum – eller mineral olje – mykgjøringsmiddel

Klar, luktfri olje fra petroleum som er mye brukt i kosmetikk. Dette er også diskutert opp og med og det finnes helt vanvittig mye meninger, men jeg forholder meg til sciencedirect.com og dette er kopiert og oversatt fra denne.

Alle studier konkluderte konsekvent med at mineraloljer og voks som brukes i kosmetikk ikke trenger inn i huden. Videre støttet alle menneskelige studier mangelen på penetrering i levende hudlag. Legger hele linken under ingredienslisten. Så må du selvsagt gjøre deg opp din egen mening om hva som er rett for deg 😁

Propylene Glycol – brukes som et fuktighetsgivende middel, et konserveringsmiddel, et løsemiddel eller et mykgjørende middel i en rekke formler, for eksempel kremer, kremer, serum, sjampo og mange andre typer personlig pleieprodukter. Det er mange negative uttalelser om denne ingrediensen når du søker på dette. Men jeg kan ikke finne noen studie jeg egentlig setter lit til, heller tvert om, så finnes det troverdige kilder som sier at denne ingrediensen ikke innebærer noen helse risiko i hudpleie.

Stearic Acid – Fettsyre brukt som et mykgjørende middel og emulgator. Det har vist seg å beskytte hudens overflate mot vanntap og bidra til å kaste opp hudens beskyttelsesbarriere. Stearinsyre kan være syntetisk eller avledet fra dyr.

Palmitic Acid – Fettsyre som finnes naturlig i huden og brukes som basis for mange palmitatingredienser, for eksempel isopropylpalmitat. Palmitinsyre har mange funksjoner i kosmetikk, fra rengjøringsmiddel til vaskemiddel. I et rensemiddel kan det tørke avhengig av hva det er kombinert med og rensens pH-nivå. I fuktighetskremer er palmitinsyre et veldig god mykgjøringsmiddel.

Cetyl Alcohol – Fettalkohol som er en blanding av milde cetyl- og stearylalkoholer. Den brukes som et mykgjørende middel, teksturforsterker, skumstabilisator og bæremiddel for andre ingredienser. Kan avledes naturlig, som i kokosnøtt fet alkohol, eller lages syntetisk. Det er nesten alltid kombinert med ingredienser med lignende følelser for å skape en produkt konsistens og påvirke «gliden» når det påføres huden.

Kosmetiske produkter merket “alkoholfritt” tillater å inneholde cetearylalkohol, som virker forskjellig fra hudforverrende alkoholformer. Jeg gjentar: fettalkoholer som cetearylalkohol utgjør ikke noen risiko for irritasjon i huden.

Triethanolamine – Brukes i kosmetikk som pH-balanser og emulsjonsstabilisator. Som alle aminer, har det potensialet for å lage nitrosaminer. Det er kontrovers om hvorvidt dette utgjør et reelt problem for huden, gitt de lave konsentrasjonene som brukes i kosmetikk og teorien om at nitrosaminer ikke kan trenge gjennom huden. Så etter å ha lest en hel haug så bør ikke denne ingrediensen brukes sammen ingredienser som slutter med amin… Andre ingredienser med “amin” i navnet (som indikerer aminosyrer, eller byggesteiner av proteiner) kan indikere potensialet for nitrosaminforurensning. Så jeg ser ikke noe slik i denne. Linker også til denne artikkelen nedenfor

Glyceryl Stearate – blanding av deler av glyserin og stearinsyre brukt som et mykgjørende middel, overflateaktivt middel og emulgator. Kan være avledet av dyr eller syntetisk.

Retinyl Palmitate – Kombinasjon av retinol (rent vitamin A) og fettsyren palmitinsyre. Forskning har vist at det er en effektiv antioksidant når den påføres huden. Retinylpalmitat finnes naturlig i huden vår, der den fungerer som en antioksidant, spesielt når det gjelder å beskytte huden mot UV-lyseksponering – selv om den ikke erstatter behovet for solkrem. Her har det også vært studier som har vært veldig negative til denne, men oftest er disse basert på en studie som er over 20 år gammel og har aldri vært testet under virkelige forhold, så den stoler vi ikke på. Sikkerheten av bruken av denne finner du lett selv ved å søke på nettet hvis du ønsker mer info om dette.

Cera Alba – (er en type bivoks)-mykgjørende, emulgerende, filmdannende, naturlig parfymert.

Methylparaben Parabener er en gruppe av kontroversielle konserveringsmidler som inkluderer butylparaben, isobutylparaben, propylparaben, methylparaben og ethylparaben. Alle disse var en gang den mest brukte gruppen av konserveringsmidler brukt i kosmetikk. Parabener var så populære på grunn av sin milde, ikke-irriterende og svært effektive profil sammenlignet med andre konserveringsmidler, men også fordi de var avledet naturlig fra planter, et sjeldent fenomen for et konserveringsmiddel. Parabener finnes i planter i form av p-hydroksybenzosyre (PHBA), et kjemikalie som brytes ned for å bli parabener for en egen plantebeskyttelse.

I løpet av de siste ti årene har parabener blitt kritisert og dømt for bruk i kosmetikk på grunn av deres påståtte forhold til helseproblemer som rammer kvinner og menn. Forskningen om parabener er motstridende og polariserende. Noe forskning indikerer at de er trygge som brukes i kosmetikk og foretrekkes fremfor andre konserveringsmidler for å holde en formel stabil. Disse studiene viste også at parabener ikke hadde noen effekt sammenlignet med naturlige hormoner i kroppen. Imidlertid har annen forskning konkludert med at de faktisk er problematiske: Noen studier slo fast at en 100% konsentrasjon av parabener førte til at hudprøver (som ikke betyr intakt hud på en person) brøt sammen. Imidlertid gjelder ikke disse studiene den ørsmå mengden (1% eller mindre) parabener som vanligvis brukes i kosmetikk. I lave mengder ble parabener ikke vist å skade huden; faktisk tilbyr de en fordel på grunn av deres evne til å hindre veksten av mugg, sopp og skadelige patogener. Så her må du ta en vurdering selv på hva du synes er greit eller ikke. Jeg tror ikke at parabener er det verste i denne sammenheng da jeg tror at alternativet som ofte brukes Methylchloroisiothiazolinone/methyisothiazolinone (MCI) er verre. Allikevel har jeg aldri reagert på det heller, så siden industrien selv ikke blir enige, hva skal vi da gjøre Bi som egentlig ikke vet noe om dette uten å lese til man blir grønn da 🤢

Propylparaben – samme som over 😃

https://www.sciencedirect.com/journal/toxicology-letters/vol/280

http://www.safecosmetics.org/get-the-facts/chemicals-of-concern/nitrosamines/

https://www.mattilsynet.no/kosmetikk/stoffer_i_kosmetikk/parabener/

Denne publikasjonen fra MT ble lagt ut i 2012 og endret i 2014, men etter det….. ingenting? Så her har det tydligvis ikke vært noe utvikling i saken.